Anne Larsdatter (ca 1701 - 1785)

Brukerkone på Tørbrekk

Født omkring 1701. Død 1785.

Gift 1727 med Ørjan Olsøn (ca 1686 - 1763)

Barn:

Biografi

Anne er nevnt som brukerkone på Tørbrekk i Såner fra 1727 til 1763.

Se også Tørbrekk.

Referanser

I Vestby bygdebok er hun nevnt med følgende:

I 1722 ble gården overtatt av Ørjan eller Urian Olsen, f. 1686 – d. her 29/3 1763, g.1.g.m. Berte Hansdatter, f. 1589 – d. i barselseng 1725 sammen med den nyfødte datter. Barn i 1. ekteskap: 1) Marte, f. 1724, g. 26/9 1748 med Niels Svendsen. Ørjan g.2.g. 1727 med Anne Larsdatter, f. 1701 – d. her som enke 28/8 1785. Barn i 2. ekteskap: 1) Berte, f. 1728 – d. 1729, 2) Berte, f. 1730 – d. samme år, 3) Lars, f. 1731, g. 1754 med Maren Eriksdatter, Vandrås, 4) Ole, f. -33 – d. -34, 5) Anne, f. -36, g.m. Engebret Toresen, Korsrud i Rygge, 6) Ole, f- -38 – d. samme år, 7) Hans, f. -39, 8) Ingvold, f. -45, g. 3/12-85 med Anne Bertelsdatter, nordre Brevik.
Bygslingsavgiften for Tørbrekk var iallfall til å begynne med 6 rdl 24 skilling årlig. Gården var fremdeles i sin helhet krongods ved overtagelsen i 1722, og skylden som før - ¾ skipd salt. Ellers het det i matrikkelen 1723 at den fikk matrnr 101, den hadde skog til husbruk og litt til salg. Måtelig god jord. Besetning: 2 hester (men fôr må kjøpes), 6 kuer, 4 sauer.
Ved skiftet etter Ørjans 1. kone i 1726 hadde Tørbrekk 2 hester à 6 rdl, 4 kuer og 1 kvie, 1 okse, 4 sauer og 3 lam, 4 geiter, 1 purke og 2 grisunger. Boet eide 15 tønner havre – 15 rdl, noe annet korn, samt kopper for 16 rdl og litt tinn. Ørjan hadde til gode av Ove (?) Svendsen Borgrød 20 rdl. Videre eide Ørjan i Heiås 3 11/13 bismermerke – 40 rdl. Skyldte Jon Solgaard vel 28 rdl, Fredr Bærøe 10 osv, skifteomkostninger 7-2-0.
I 1739 ble Ørjan selveier, fikk høyeste bud ved offentlig auksjon 19/12 samme år. Dette skjedde under Christian VI. Egentlig hadde kronen solgt eiendommen alt 1726 til kaptein Gustav Wilhelm Storm for 430 rdl. Han hadde ikke maktet å skaffe penger. Ørjan fikk gården for 350 rdl. Det heter i skjøtet: «Vi Christian 6, gjør vitterlig at .... så at kjøperen etter lovlig atkomst denne gårdpart eiendes vorden, skal nyte og beholde all den herlighet og rettighet som derved tilforn har fulgt og gården vært tilhørende, det være seg landskyld, bygsel med tilhørende tredjeårstage, odelsrett, åker, kvern og kvernevann, fiskevann, sæter og sæterboliger, veide og veidesteder til fjells og uti fjære ...» (altså den gamle formel).
Ørjan måtte låne 210 rdl av general von Sundt og 150 rdl av Hans Randers Bruer.
Ved ft 1763 var sønnene Hans og Ingvold hjemmeværende. De hadde 2 tjenere. Samme år døde så Ørjan etter å ha drevet gården 41 år, hvorav 24 som selveier. Sønnen Lars var da på Grefsrud som bonde, mens Hans, som døde 1765 var sinnsyk og hjemmeværende. Datteren Marte var død og etterlot seg sønnen Jens på 15 år. Han skyldte da 200 rdl til kaptein Øtken, hjemmegifte 20 rdl, begravelse 8 rdl og skifte 13. Den faste eiendom ble satt til 400 rdl, løsøret til ca 72. Netto 231 rdl.
Enken Anne Larsdatter fortsatte driften av gården og sto fortsatt som eier. I 1775 fikk imidlertid Ingvald Uriansen skjøte av flere medarvinger på 2 10/32 lispd med bygsel for 56 rdl. Men da moren døde i 1785, ble det eldste sønnen Lars Uriansen som kom til å overta gården og fikk da kjøpt vel 9 lispd av medarvinger bl.a. Ingvald, for vel 614 rdl.

Hendelser

1976 Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", Tørbrekk Martinsen, Osvald: "Vestby bygdebok, Bind 2, Garder og Såner sokn", utgitt av Vestby kommune, side 577